Folkestyrets festdag

Folkestyrets festdag er en kronikk fra Aftenposten som er skrevet av stortingspresident Dag Terje Andersen. Ettersom den er skrevet som en kronikk i Aftenposten, så er teksten ment for det norske folk og da spesielt voksne, men også ungdom ved Videregående skole. Jeg mener at han når mottakeren godt, fordi han trekker inn mye fakta og saklig stoff. Han bruker altså logos for å nå mottakeren og ettersom Aftenposten er en seriøs avis, mener jeg at han når leseren. Samtidig hjelper det også at han skriver denne kronikken som Stortingspresident, og blir dermed tatt på alvor. I avsnittet "Farvel til eneveldet" forteller han om hvordan Norge gikk fra eneveldet og til egen grunnlov. Han bruker også etos for å nå mottakeren. Han er troverdig i det han skriver og er saklig gjennom hele teksten. Som leser får man inntrykk av at teksten er troverdig. Han appellerer også til leseren ved å bruke patos. Han appellerer til følelser når han snakker om at 17. mai binder oss sammen, at det er en arena for inkludering og en nasjonal opplevelse. Han vekker følelser hos leseren som får oss til å kjenne oss igjen og som en del av noe større. Utover i teksten skriver han personlige meninger og tanker rundt 17. mai feiringen. Han skriver blant annet at han føler at nordmenn tar demokratiet for gitt. Dette gjør at leseren føler at de får et "personlig" forhold til han og kan vekke tanker og egne meninger hos leseren også. På slutten av teksten viser han også at han bryr seg når han skriver at velgerne er viktigst og han er opptatt av at 200-årsjubileet blir en minneverdig markering som kan skape debatt om utfordringer i demokratiet i senere tid. 

Jeg tror målet hans ved teksten er å vekke følelser rundt nasjonaldagen og få oss til å sette pris på det vi har og fortsette  tradisjonen for å bevare nasjonalfølelsen og for å skape tilhørighet. 
Kronikken "Folkestyrets festdag": http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4122472.ec

Kjennetegn ved ungdomsspråket

Ved å bruke en beskrivende kulturforståelse kan man si at ungdomsspråket er preget av mange engelske ord, banneord, upresise setninger og unødvendig bruk av småord. Det kommer kanskje ikke alltid like godt frem, fordi når ungdom kommuniserer med f.eks. eldre så legger de vekk alle de engelsktalende ordene. Likevel, er det mange som har lagt til seg en uvane ved å bruke ungdomsspråket i formelle sammenhenger slik som i uformelle samtaler seg imellom. Det kan føre til at de blir sett på som "uprofesjonelle" og det kan føre til kommunikasjonssvikt hvis den andre parten ikke er oppdatert på ungdomsspråket. Ungdommer bruker også mange tilleggsord som "liksom", "vet du" og "bare". Ved å bruke "liksom" kan de enten understreke eller sammenligne noe. 

Ungdomsspråket er hele tiden i forandring. Det kommer stadig nye utenlandske ord inn, men noen ord går også ut. Et eksempel på det er en reklame som gikk på tv for en tid tilbake. Det var en reklame om smoothie, hvor det ble sagt at smoothie var smud. Dette ordet ble flittig brukt over en lengre periode, men etter hvert så gikk det av "moten". Likevel er det ord som varer og varer, som blant annet "lol". Det er noe de aller fleste fortsatt bruker og jeg tror det ikke vil forsvinne med det første.