Ikke-verbal kommunikasjon

Ikke-verbal kommunikasjon er kommunikasjon uten ord. Det vil si, at istedenfor å bruke språket for å kommunisere med hverandre ansikt til ansikt bruker vi kroppsspråket, ulike ansiktsuttrykk, blikk, håndbevegelser, kroppsstillinger, positurer, rom og avstand. I tillegg kan ikke-verbal kommunikasjon også være dans, musikk og kunst.

Vi bruker det hele tiden, selv om vi ikke er klar over det selv. Det brukes ofte sammen med verbal-kommunikasjon, og kan hjelpe til å både understreke og svekke det som blir sagt. Når man sier seg enig i for eksempel en påstand, er det vanlig å nikke. Da blir det du sier understreket. Det ville hvertfall en nordmann ha gjort. En bulgarier derimot, ville ha ristet på hodet. Ikke fordi han er uenig i påstanden, men fordi ikke-verbal kommunikasjon ikke er internasjonalt. Det er kulturelle koder som læres i den kulturen du lever og bor i. I Bulgaria betyr det å nikke nei, mens å riste på hodet betyr ja. Da kan det lett oppstå kommunkasjonssvikt. For å forstå hvordan den ikke-verbale kommunikasjonen er, må man være i kulturen, snakke og oppleve ulike situasjoner.

Ikke-verbal kommunikasjon kan skje både ubevisst og bevist. Et eksempel på en ubevist ikke-verbal kommunikasjon er rødming. Det er ikke noe man kan styre selv. Rødming er ofte et tegn på at man blir flau. Det kan være fordi man gjør noe dumt foran andre, eller hvis man får mye ros. Ikke-verbal kommunikasjon kan også være bevisst. Bussjåfører hilser alltid på hverandre når de møtes, uansett om de kjenner hverandre eller ei.

Vi kan også legge til oss både vaner og uvaner . For oss nordmenn er det en vane at man skal se personen man snakker med i øynene.  I Japan derimot, blir barn lært opp til at det er frekt. De blir lært opp til at de skal se personen ved halsen, for å vise respekt. Vi legger også til oss uvaner. Det å bite negler er et eksempel på nettopp det. Det er tegn på usikkerhet.

Berøring kan være både ubevisst eller en uvane. Det er ikke ment som et kommunikativt tegn. Det å klø seg i hodet er et eksempel på det. Det kan tyde på at man tenker på noe og er litt usikker.  

Som sagt, brukes ikke-verbal kommunikasjon hele tiden. Likevel er det først når vi blir oppmerksomme på hva ikke-verbal kommunikasjon dreier seg om, at vi legger merke til viktigheten og bruken av det.